[NORWEGIAN] NED MED IMPERIALISTENES ALLIANSE! BOIKOTT VALGET TIL «EUROPAPARLAMENTET»!

Proletarer i alle land, foren dere!

Millioner av folk blir bedt om å delta i det kommende europeiske valget. Mellom 6. og 9. juni vil velgerne fra de 27 medlemmene i Den europeiske union (EU) velge 720 medlemmer til Europaparlamentet. Imperialistene oppfordrer massene til massiv deltagelse i dette valget, ved å bruke all sin propagandamakt til dette formålet (frykt for imperialistisk krig i hele Europa, frykt for terrorisme, falske illusjoner om reformer for å løse massenes problemer…). Den europeiske union ble født som imperialistenes allianse, og er dette fortsatt i dag. Det finnes ingen mulighet for et «sosialt» eller «demokratisk» Europa under imperialismen. Det er derfor de maner til høy valgdeltagelse: de ønsker å legitimere imperialismens reaksjonære prosjekt overfor den offentlige opinionen.

EUs reaksjonære politikk og de reelle forskjellene mellom de ulike medlemsstatene skyldes ikke det «demokratiske spillet» i de politiske institusjonene (rådet, parlamentet, toppmøter…), men på grunn av sammensvergelse og kamp mellom imperialistene. Den europeiske union er ikke en blokk, eller en «europeisk imperialisme», men en allianse europeiske land, under tysk hegemoni – i sammensvergelse og kamp med Frankrike, som forsøker å øke makta si – for å konkurrere med yankee-imperialismen. De andre imperialistiske landene (Italia, Spania, Belgia, Finland…) ønsker å berike seg og forbedre sin egen posisjon. Det er derfor det ikke finnes noe slikt som en «europeisk imperialisme».

Militariseringen av EU de siste årene er omfattende, spesielt i kjølvannet av den russiske imperialismens angrepskrig i Ukraina. Ved å utnytte denne imperialistiske aggresjonen har EU trappet opp krigshissingen og fremskyndet sin militariseringsprosesss. Økte militærbudsjetter, mer opprustning, mer represjon… Med økt militarisering ønsker de å undertrykke massene og utsette revolusjonen. I tillegg ønsker de en forskremt offentlig opinion som støtter den imperialistiske krigen. De søker å bli nye supermakter og å utfordre hegemoniet som USA-imperialismen besitter, og en omfordeling av byttet verden rundt gjennom verdenskrig. Det er derfor Tyskland og Frankrike slår på krigstrommene med sine krigshissende taler og økning av militæroperasjoner.

Imperialistene plyndrer de undertrykte nasjonene i Øst- og Sør-Europa og i Baltikum. Selv om imperialistene ikke er avhengig av at en undertrykt nasjon er med i EU for å kue dem, gjør dette det enklere. Dette vil inkludere dem i en felles politikk for å dominere dem mer: Hellas, Romania, Bulgaria, Polen, Litauen… I løpet av det siste EU-toppmøtet i mars nådde prosessen med å inkorporere Bosnia-Hercegovina et nytt nivå. Slik føyes de til Serbia, Montenegro, og Nord-Makedonia, som allerede er kandidater. Imperialismen er umettelig og vil bare ha mer og mer. Utenfor Europa deler imperialistene opp verden ved å innføre en «felles utenrikspolitikk» som øker profittene deres.

Den felles politikken de streber etter gjennom EU er åpent reaksjonær, kriminell og i imperialistenes tjeneste. Den kan ikke endres fra innsiden av et verktøy for undertrykking. Det finnes mange eksempler. I den parlamentariske politikken brukes det europeiske sosiale fondet (ESF) til å utpresse undertrykte EU-medlemsland til å akseptere imperialistenes vilkår. Innen industrien propaganderer de «økologi» til fordel for eksport av finanskapital til undertrykte nasjoner utenfor EU. Ved grensene har de forskjellige migrasjonsavtalene forvandlet middelhavet til en massegrav – et folkemord mot tusenvis av masser. På landsbygda underordner den felles landbrukspolitikken (CAP) de små produsentene under monopolene. Innen kulturen finansieres kulturelle og sosiale prosjekter som promoterer «den europeiske ånden» – det vil si individualisme, borgerlig demokrati og antikommunisme. Alt dette i en eskalerende spiral av militarisering og krigshissing.

Men den økende reaksjoniseringen av EU med militarisering og krigshissing er ikke et bevis på EUs seier. Det er motsatt, det er et bevis på deres dype krise og forråtnelse. Siden starten av dette tiåret har krisen i imperialismen og den byråkratiske kapitalismen blitt forverret over hele verden, noe som øker forråtnelsen. Imperialistene kan ikke fortsette å herske som før. Hovedmotsigelsen i det nåværende øyeblikket – og på samme tid hovedmotsigelsen i imperialismen – er motsigelsen mellom undertrykte nasjoner og imperialistiske supermakter og makter. Massenes eksplosivitet får imperialistene, de reaksjonære og revisjonistene til å skjelve. Litt etter litt manifesterer en ny periode av revolusjoner seg, som en del av verdensrevolusjonens nye store bølge.

Dette skjer over hele verden og, logisk nok, også i «den gamle verden». Mobiliseringene og kampene i solidaritet med den heroiske palestinske nasjonale motstanden har vist det borgerlige demokratiets hykleri. Massene kjemper, og vil fortsette å kjempe, for Palestina, til tross for represjon. Den proletariske ungdommens protester, spesielt i Frankrike, viser at imperialismen er en papirtiger. Protestene mot den felles landbrukspolitikken (CAP) førte tusenvis av bønder fra nesten alle europeiske land ut på gata. Kampene mot rasistisk flyktningpolitikk viser at massene streber etter internasjonal solidaritet. Hele Europa er en krutttønne som kan eksplodere når som helst. Kort sagt viser situasjonen imperialismens krise og forråtnelse og hvordan massene ser etter ledelse. Den ledelsen kan bare bli gitt av deres fortropp, det kommunistiske partiet.

Situasjonen gir de revolusjonære sine oppgavener: å konstituere eller rekonstituere kommunistiske partier, veiledet av marxismen-leninismen-maoismen, for å gjøre revolusjon, å ta makta med revolusjonær krig, med folkekrig.

Massene stoler ikke på det borgerlige demokratiet og dets administratorer. De objektive forholdene for revolusjon har aldri vært så modne som nå. Vi må utvikle de subjektive forholdene med fast mot. La oss stole på massene, la oss avsløre de imperialistiske institusjonene, la oss rive vekk falske parlamentariske illusjoner, la oss kritisere revisjonistene og opportunistene som prøver å legitimere den neste borgerlige lederen. La oss utvikle en kraftfull boikottkampanje som fordømmer EU som en imperialistallianse. Ingen arbeiderstemme i valgurna. Det blå flagget med 12 stjerner henger lavere enn noen gang. La oss heise den røde fana høyt.