LENGE LEVE MAOISMEN!

Proletarer i alle land, foren dere!

LENGE LEVE MAOISMEN!

Internasjonalt Kommunistisk Forbund kaller kommunister og revolusjonære i alle land til å delta i kampanjen for å feire 130-årsjubileet for formann Maos fødsel. Den 26. desember i år ville «den store rormannen» fylt 130 år. Vi vil at dette jubileet skal bli en storstilt og rungende feiring av hans udødelige teoretiske og praktiske arbeid. Formann Mao utviklet det internasjonale proletariatets ideologi til et nytt, tredje og høyere stadium, maoismen, derfor anser vi at det er av førsterangs betydning at fanen til marxismen-leninismen-maoismen blir reist i hele verden, som det mektigste våpenet i den utrettelige kampen til det internasjonale proletariatet og verdens undertrykte folk, mot imperialismen, revisjonismen og verdensreaksjonen.

Ideologien til det internasjonale proletariatet oppsto midt i klassekampen da marxismen ble til marxismen-leninismen og senere marxismen-leninismen-maoismen, tre stadier i den dialektiske prosessen av dens utvikling, som i dag, mer enn 175 år etter utgivelsen av det kommunistiske manifest fortsetter i kampen til klassen vår og de undertrykte folkene i en skarp og fruktbar tolinjekamp i de kommunistiske partiene – og den internasjonale kommunistiske bevegelsen generelt – for å løse de nye problemene som revolusjonene i hvert land og den proletariske verdensrevolusjonen møter på. Den proletariske bevegelsen har smidd sine store ledere – Marx, Engels, Lenin, Stalin og formann Mao – og produsert tre store sprang hovedsakelig representert av Marx, Lenin og Mao Tse Tung, som har utrustet oss med dagens uovervinnelige marxisme-leninismen-maoisme.

Kampen for å anerkjenne maoismen i den internasjonale kommunistiske bevegelsen (IKB) har avansert kraftig siden Perus Kommunistiske Parti under ledelse av formann Gonzalo initierte denne på begynnelsen av 1980-tallet, med viktige milepæler som at Revolusjonær Internasjonalistisk Bevegelse (RIM) anerkjente den i 1993 og senere ble fulgt av alle partiene som i dag leder folkekriger. Uten tvil og med stor glede kan vi slå fast at den i dag har oppnådd hegemoni i IKB. Fortsatt trengs det mye kamp for å på den ene siden forene oss fullstendig om definisjonen av maoismen og på den andre siden vinne over de delene av IKB som enda ikke har nådd forståelsen av at det å være marxist i dag krever at man er marxist-leninist-maoist. I dette må vi ikke bare vie oss til partiene og organisasjonene som er aktive deltagere i IKB, men også til de millionene og millionene av kommunister og revolusjonære i de delene av verden hvor slike partier og organisasjoner per i dag ikke eksisterer eller er veldig svake, som i Kina, for å støtte den ideologiske, politiske og organisatoriske kampen for rekonstitueringen av deres kommunistiske partier under maoismens fane.

Over hele verden må vi promotere levende studier av det teoretiske og praktiske arbeidet til formann Mao, som har utviklet marxismen-leninismen i alle sine integrerte deler: marxistisk politisk økonomi, marxistisk filosofi og vitenskapelig sosialisme.

Formann Mao utviklet den marxistiske teorien om staten ved å etablere at det i alle undertrykte land i imperialismens æra, trengs en borgerlig revolusjon av en ny type under ledelsen av proletariatet og den demokratiske revolusjonen og den proletariske revolusjonen må bli utviklet uten avbrudd. Den sosialistiske revolusjonen må initieres med en gang og uten stans etter at den demokratiske revolusjonen er blitt kulminert i hele landet ved erobringen av makta og etableringen av folkerepublikken. Denne utviklingen av vår ideologi må bli forstått bedre. Vi må også fordype vår forståelse av flere avgjørende teser, som tesen om bryåkratkapitalismen – den sent fødte kapitalismen som imperialismen utvikler i de undertrykte landene. Et dypere studie av tesen om byråkratkapitalismen vil definitivt være til avgjørende hjelp for å rette opp i misforståelser og feilaktige oppfatninger, som å ikke forstå at halvføydale utbyttingsforhold fortsatt rår i de undertrykte nasjonene, og som dermed forveksler det ytre med essensen og ender opp med å negere den halvkoloniale undertrykkinga – noe som i dag vil være å negere imperialismens eksistens.

Vi må fordype våre studier av formann Maos utvikling av forståelsen av klasser, konstruksjon av partiet og revolusjonens tre verktøy, hvordan han etablerte revolusjonær vold som en universell lov uten unntak, hvordan han utvikla teorien om fortsettelsen av klassekampen under sosialismen i prosessen med restaurasjon og kontrarestaurasjon, som er nødvendig for at proletariatet skal kunne holde fast på makta med proletariatets diktatur, og med den store løsningen av mest vidtrekkende viktigheten i perspektiv: den store proletariske kulturrevolusjonen, som fortsettelsen på den sosialistiske revolusjonen under proletariatets diktatur.

Saken vi må vie mest oppmerksomhet til i våre studier av det teoretiske arbeidet til formann Mao er utviklingen han reiste innenfor den marxistiske filosofien, med forståelsen av selve kjernen av dialektikken da han definerte loven om motsigelsen som dens eneste grunnloven. Vi må forstå mer og bedre hans utvikling av den marxistiske kunnskapsteorien og lære av hvordan han på en briljant måte anvendte loven om motsigelsen i politikken og brakte filosofien til massene, og fulgte og utviklet de skinnende eksemplene til de andre klassikerne i marxismen.

Som gode elever av det teoretiske og praktiske arbeidet til formann Mao må vi fordoble våre anstrengelser for å dristig spre hans lære, vår marxist-leninist-maoistiske ideologi, over hele verden. Vår ideologiske motoffensiv må bli sluppet løs med stadig voksende kraft for å nedkjempe den ideologiske offensiven til imperialistene, revisjonistene og alle deres reaksjonære lakeier. Den proletariske revolusjonære sannheten til maoismen må svi vekk den dekadente, parasittiske og metafysiske imperialistiske ideologien som infiserer sinnet til folkene, og som sår pessimisme, håpløshet og klasse- og nasjonal kapitulasjon. Marxismen-leninismen-maoismen representerer det nye, det levende, og gjør oss i stand til å finne de sårt tiltrengte svarene på alle de brennende spørsmålene i vår tid. Vi må utvikle og forsterke våre verktøy for agitasjon og propaganda for å nå millioner på millioner som tørster etter denne veiledningen til handling. Å spre maoismen er å spre lys i mørket, er å spre tillit til uovervinneligheten til vårt prosjekt, den største av alle saker, den historiske oppgaven til det internasjonale proletariatet: å etablere kommunismen og ved det emansipere menneskeheten fra alle typer utbytting og undertrykking.

Dette krever en nådeløs nærkamp mot revisjonisme og opportunisme av alle farger. Det er fortsatt helt nødvendig å bekjempe som giftig ugress den revisjonistiske og kapitulasjonistiske høyreopportunistiske linja i Peru, den klasse- og nasjonale kapitulasjonslinja til Prachanda og den imperialistiske sjåvinistiske linja til Avakian. Fortsatt er det nødvendig å utvikle en mye mer omfattende kamp mot revisjonismen til de kinesiske sosialimperialistene, som med den fulle makta til staten sin promoterer «Xi Jinpings tenkning» over hele verden. Bastarden til Deng, som i dag opptrer som keiser av Kina med et hoff av mandarin-rotter, utfolder en massiv ideologisk offensiv i Kina, kombinert med uinnskrenket fascistisk represjon for å bekjempe bestrebelsene til de kinesiske kommunistene i formasjon for å rekonstituere partiet til formann Mao, det ærerike Kinas Kommunistiske Parti. Denne revisjonistiske kampanjen vil økes, ikke svekkes, i intensitet, for revisjonistene føler at jorda under føttene deres skjelver av den økende kampen til proletariatet og folket i Kina, som mer og mer blir bevisst på nødvendigheten av å gjenoppta folkekrigens vei for kontrarestaurasjon for å reetablere proletariatets diktatur. Kommunistene i verden, marxist-leninist-maoistene, kan ikke ignorere dette faktumet og må dristig haste til strid for å nedkjempe det revisjonistiske komplottet.

Alt dette kan bare gjøres hvis vi anvender maoismen kreativt på de konkrete forholdene i hver revolusjon, som må bli forstått som uatskillelig fra hele prosessen av den proletariske verdensrevolusjonen i tjeneste for dennes utvikling. Å anvende marxismen-leninismen-maoismen betyr å løse problemene kommunistene støter på, i kamp for rekonstitueringen av våre partier med omtanke for særegne tidspunkt og forhold i hvert enkelt land. Det betyr å smi, midt i klassekampen og tolinjekampen, korrekte ideologiske, organisatoriske og militære linjer for revolusjonen, være seg demokratisk eller sosialistisk i karakter, som muliggjør rekonstitueringen av det kommunistiske partiet og initieringen av den revolusjonære krigen snarest. Å anvende maoismen kreativt er det som trengs for å avansere de pågående folkekrigene til nye høyder, løse nye problemer som hver revolusjonær prosess uunngåelig møter på sin vei til erobringen av makten i hele landet.

Formann Mao lærte oss at ingenting i verden er vanskelig om vi våger å bestige de høyeste tindene. La oss i denne ånden utvikle kampanjen for å feire 130-års jubileet av hans fødsel. Medlemspartiene og -organisasjonene i Internasjonalt Kommunistisk Forbund vil utvikle denne i alle land hvor vi er aktive, samt anstrenge oss for å spre den til så mange andre land som mulig. Vi vil invitere alle marxist-leninist-maoistiske partier og organisasjoner til å bli med oss og ta opp denne felles oppgaven som vi har tegnet opp her. La oss dristig øke våre anstrengelser for å gjøre maoismen til eneste kommando og veiledning for den proletariske verdensrevolusjonen!

Lenge leve 130-årsjubileet for formann Maos fødsel!

Lenge leve maoismen!

Feire 130-årsjubileet for formann Maos fødsel ved å reise høyt opp, forsvare og anvende maoismens fane i kampen mot imperialisme, revisjonisme og verdensreaksjon, til utvikling av den proletariske verdensrevolusjonen!

Foren dere under maoismen!

August 2023 

Internasjonalt Kommunistisk Forbund

Previous post VIVA IL MAOISMO!
Next post CHỦ NGHĨA MAO MUÔN NĂM!